REINERTSEN vil være en del av løsningen – fanger CO2 og produserer ren hydrogen

Tenk deg en framtid der norsk naturgass blir forvandlet til ren hydrogen og samtidig gir CO2 til EOR på plattformer ute i Nordsjøen. Det mener Reinertsen de kan få til med en syltynn membran av palladium.

Filmsnutt laget i forbindelse med CLIMITs 10-års jubileum.

Filmsnutt laget i forbindelse med CLIMITs 10-års jubileum.

I et romslig hjørnekontor, med fri utsikt til Munkholmen og Trondheimsfjorden, sitter Torkild Reinertsen og Frode Roness med et 20 cm langt glassrør mellom hendene. Stålrøret som ligger inni er kledd med noe som ligner aluminiumsfolie. – Dette er framtiden, sier Reinertsen.

Grønn business

Reinertsen AS er en familieeid engineeringbedrift, etablert like etter 2. verdenskrig. Selskapet, som i dag har omlag 1500 ansatte, leverer alt fra avansert offshoreteknologi, til rådgivende ingeniørtjenester. Selv om fallende oljepris har gitt selskapet hard medfart i det siste, er Torkild Reinertsen overbevisst om at olje og gass vil være viktig også i framtiden.

– Det er en rekke formål der det ikke finnes alternativer i dag, så olje og gass vil vi trenge i flere tiår framover. Klimaproblemet er imidlertid reelt nok, derfor må vi gjøre denne næringen så ren og bærekraftig som mulig, sier han. Det er her det lille glassrøret kommer inn.

Palladium-magi

Det blanke metallet på røret inni kan ligne aluminium, men er noe helt annet. Det er en tynn film av palladium – et sjeldent og svært kostbart grunnstoff med helt unike egenskaper. Det er nemlig bare hydrogenatomer som slipper gjennom filmen, mens CO2 og andre gasser blir holdt igjen. Når filmen legges over et porøst rør som det sendes gass gjennom, vil hydrogen skilles ut gjennom membranen. Teknologien kan dermed brukes til å produsere hydrogen uten å slippe ut CO2.

Reinertsen ønsker i første omgang å bruke teknologien til CO2-rensing på gasskraftverk. Neste skritt på veien blir å teste teknologien på Statoils metanolanlegg på Tjeldbergodden.

– Det er flere år siden vi først tok kontakt med SINTEF og NTNU for å få hjelp til CO2-rensing, sier Frode Roness, som har ledet prosjekt. – Det var de som foreslo bruk av palladium-membran. De membranene som eksisterte var imidlertid for tykke til praktisk bruk i stor skala. Utfordringen har derfor vært å lage membranene så tynne som mulig, og i tilstrekkelig stort areal. Det har vi fått til, takket være et A-lag av forskere og støtte fra CLIMIT. Nå kan vi produsere en kvadratmeter av gangen. Filmen legges over porøse rør som settes sammen til moduler. Rensekapasiteten bestemmes egentlig bare av antall moduler.

Hastverk

Selv om teknologien ikke er ny, har Reinertsen et konkurransefortrinn i å ha den tynneste og mest effektive membranen på markedet. Skal de beholde forspranget, er det viktig å komme ut på markedet så fort som mulig.

– Planen er at vi skal ha et kommersielt produkt klart allerede tidlig i 2017, eller kanskje helst allerede sent 2016, sier Torkild Reinertsen. Deretter håper vi at mange kunder vil prøve ut teknologien i sine eksisterende anlegg.

Selv om dette i første omgang er tenkt som en renseteknologi, kan det bli vel så aktuelt for å produsere hydrogen. Hydrogen kan brukes både til energiproduksjon og som drivstoff i transportsektoren, og har den fordel at det eneste «avfallet» er rent vann. Tradisjonell hydrogenproduksjon gjennom elektrolyse er imidlertid svært energikrevende, noe som ikke nødvendigvis er så bra for miljøet. Palladium-teknologien er lite energikrevende.

– Tenk deg at vi tar denne teknologien i bruk på plattformer ute i Nordsjøen. Da kan vi produsere hydrogen i store mengder, samtidig som vi injiserer overskuddet av CO2 direkte ned i olje- og gassfeltene der den vil bidra til høyere utvinningsgrad før den går til varig lagring, sier Torkild Reinertsen begeistret. – Da ville vi kunne få en «lav-karbon» gassvirksomhet som er bærekraftig også i et lavutslippssamfunn.

Artikkelen er skrevet og publisert i forbindelse med CLIMIT-programmets 10 års jubileum i år: http://www.gassnova.no/no/Documents/Climit_magasin_WEB.pdf

Advertisements

Kom på frokostseminar: Hvordan kan byggenæringen bli mer produktiv?

Bildet: Kristian Reinertsen, divisjonsdirektør REINERTSEN Entreprise

Bildet: Kristian Reinertsen

Hvordan kan byggenæringen bli mer produktiv? Bygg21 holder frokostseminar i Oslo 15. april om produktivitet i bygg- og eiendomsnæringen. Kristian Reinertsen holder innlegg om REINERTSENs erfaring og Speed-up-prosjektet vi er med på som har til hensikt å redusere gjennomføringstiden i store prosjekter.

Kl. 08.20: Kristian Reinertsen, direktør divisjon Entreprise i REINERTSEN AS. Hva gjør REINERTSEN for å få ned gjennomføringstiden i byggeprosjekter – SpeedUp prosjektet (SINTEF, Statsbygg, Jernbaneverket, Forsvaret, Oslo Kommune, Opak, Faveo og REINERTSEN AS).

Les mer om Speed-up

Ta frokosten i Mariboes gate 13 i Oslo onsdag 15. april kl.07.30!

Seminaret er gratis, men meld deg på her: http://www.bygg21.no/no/om-bygg21/kalender/frokostseminar1/

Utredning av rørbru over Bjørnafjorden

Illustrasjon: Ferjefri E39/Statens vegvesen.

Illustrasjon: Ferjefri E39/Statens vegvesen.

REINERTSEN utreder rørbru over Bjørnafjorden på oppdrag fra Statens vegvesen. I uke 47 ble det gjennomført en samhandlingsprosess med befaring for prosjektet og nå er prosjektet i gang!

Bjørnafjorden utgjør en av fjordkryssingene i Ferjefri E39 , og inngår som en del av E39 mellom Bergen og Stord. En 40 minutter lang ferjetur kan potensielt erstattes med en fem kilometers fast kryssing med fartsgrense på 110 km/t. Forkortet reisetid vil ha stor betydning for regionen. Et tettere arbeidsmarked vil være positivt for handel, industri, sysselsetting og bosetting i området.

REINERTSEN vant prosjektet for utredning av rørbru over Bjørnafjorden sammen med Dr.techn. Olav Olsen AS og Norconsult. I tillegg har grupperingen inngått samarbeid med DNV-GL, Snøhetta Oslo og Marintek på deler av oppdraget.

REINERTSEN er blant aktørene som har ervervet seg bred kunnskap rundt rørbruteknologi, basert på erfaringer både fra offshore plattformteknologi og samferdsel. Deler av grupperingen for Bjørnafjordstudiet var også med under mulighetsstudiet for kryssing av Sognefjorden i 2012. I etterkant av mulighetsstudiet har vi jobbet videre med lange og dype fjordkryssinger. Blant annet gjennom «Kunstig sjøbunn», et forankringskonsept for lange flytebruer som har vært delfinansiert fra Norges forskningsråd. Rovdefjordbrua, fullfinansiert av Vanylven utvikling, er også et lignende prosjekt.

«Jeg gleder meg til å fortsette jobben med innovative fjordkryssinger sammen med våre dyktige medarbeidere!» sier Marit Reiso, ass. prosjektleder i Bjørnafjorden-prosjektet.

Les mer om REINERTSENs arbeid med «Ferjefri E39» her, i eldre blogginnlegg.

Plan- og designkonkurranse for Nye Sluppen bru

Workshop hos REINERTSEN. Foto: Kristin Høyem/REINERTSEN.

Workshop hos REINERTSEN. Foto: Kristin Høyem/REINERTSEN.

REINERTSEN har sammen med Pir II, Arup, SLA og SINTEF blitt prekvalifisert til å delta i konkurransen om å designe ny bru over Sluppen samt områdene rundt. Eksisterende bru skal gjøres om til gang- og sykkeltrasè.

Det første som må på plass er vårt forslag til brukonsept. Sammen med rundkjøringer på hver side av elva skal dette danne grunnlaget for en helhetlig løsning i det vakre landskapet langs Nidelva.

I uke 37 møttes prosjektgruppen til workshop og idèdugnad hos REINERTSEN. Gruppa består av Arup, SINTEF, PIR II, SLA OG REINERTSEN. Det ble mange innholdsrike diskusjoner og gode forslag til løsninger.

Nå skal det jobbes videre med konsept og kostnader, som skal leveres inn til oppdragsgiver i november.

Sluppen bru. Foto: Kristin Høiem/REINERTSEN.

Sluppen bru. Foto: Kristin Høiem/REINERTSEN.

Amerika på langs på sykkel. En drøm blir til virkelighet.

Bildet er tatt i Cordillera Blanca i Peru. Fotografen er Marit Øvstedal.

Bildet er tatt i Cordillera Blanca i Peru. Fotografen er Marit Øvstedal.

Anders Levoll jobber til vanlig på undervannsavdelingen hos REINERTSEN i Trondheim og ektefelle Birgit Ryningen holder til på SINTEF. I sommer kom de hjem fra en hele to år lang sykkeltur gjennom Europa og Amerika!

To år, to sykler, to mennesker, 23 land, 25 000 km!

23.6.2012 stilte de til start på og syklet Den Store Styrkeproven (Trondheim-Oslo). Der turen var slutt for de fleste, hadde den knapt begynt for Anders og Birgit! De fortsatte ned gjennom Europa før de tok flyet over til Sør-Amerikas sørligste by, Ushaia, for å sykle Amerikas vestkyst.

«Vi har på ingen måte fulgt den planen vi la på forhånd. Vi skulle jo liksom følge PanAmerican fra Ushuaia til Alaska, så viste det seg at PanAmerican var flat og kjedelig og at Andesfjellene var fantastiske og forlokkende. Vi har syklet omtrent 20 000 km i Sør- og Mellom-Amerika, en distanse som kunne ha tatt oss til Alaska om vi hadde holdt oss til planen. Heldigvis hadde vi lovet oss selv og hverandre før vi dro at Alaska ikke skulle få stå i veien for det egentlige målet: å være på tur, og se og reise dit vi ville, la tiden gå og sykle langt. Det har vi gjort, og resultatet er at vi har syklet Andesfjellene på langs og krysset fjellkjeden flere ganger. I all beskjedenhet må jeg få innrømme at det er noe vi er ganske fornøyde med, og hadde vi turt å tro på at vi skulle komme til å orke å sykle alle de bakkene, så hadde vi nok lagt en annen plan før vi dro, men vi trodde at vi var latere enn vi er. Og det er jo bra at vi kan overraske oss selv litt innimellom også! Så vi er superfornøyde med turen og veivalget og det er kanskje noe av det som gjør det vanskelig når man skal avslutte. Det er alltid vanskelig å avslutte et fint kapittel,» forteller Birgit på bloggen deres, Lynvingen.

Turen gikk fra Norge til Danmark, Tyskland, Tsjekkia, Østerrike, Italia, Sveits, Frankrike og Spania før de fløy ned til Sør-Amerika. I Amerika besøkte de Argentina, Chile, Bolivia, Peru, Equador, Colombia, Panama, Costa Rica, Nicaragua, Honduras, El Salvador, Guatemala, Belize og til slutt Mexico. Her kan du se ruten de syklet: http://goo.gl/maps/D3Mhl

Anders og Birgit har også som mål å ha stått sammen på 1000 fjelltopper over 1000 moh. På sykkelturen tok de en topp per land, totalt 23 fjelltopper over 1000 meter.

25.5.2014 rullet de inn til Cancun, Mexico og sykkeleventyret nærmet seg slutten.. Hvordan går det når drømmer blir gjort til virkelighet, og hvordan var det å komme hjem? Les alle de fine, morsomme og spreke historiene på http://lynvingen-blogg.blogspot.com/ og http://www.lynvingen.org/

Pilotprosjekt på Sunnmøre: Vil bygge verdens første rørtunnel

Løsning: REINERTSEN, Dr. techn. Olav Olsen og Snøhetta. Foto: Per Eide.

Løsning: REINERTSEN, Dr. techn. Olav Olsen og Snøhetta. Foto: Per Eide.

Vanylven/Ålesund 9. juli 2014: Verdens første rørtunnel gjennom sjø kan bli nabo til verdens første skipstunnel gjennom fjell: Søre Sunnmøre ligger an til å bli Norges samferdselslaboratorium. Stad Skipstunnel er vedtatt bygget; rørtunnelen i Rovdefjorden kommer stadig nærmere realisering.

Løsningen for verdens første kombinerte rørtunnel, som har sjø rundt seg på alle kanter, og flytebro, ble presentert i Ålesund i dag. Bak prosjektet står Vanylven Utvikling AS, ingeniør- og entreprenørselskapet REINERTSEN AS, Dr. techn Olav Olsen, Snøhetta og SINTEF.

Rørtunnel har vært utredet flere steder, men har aldri blitt bygget. Slike løsninger kan vise seg å bli fremtidens løsninger også for å krysse de bredeste og mest kompliserte fjordene i Norge og i utlandet. Fjordkryssingen på Sunnmøre er spesielt egnet som pilotprosjekt fordi lengden på røret bare blir 230 meter.

Olav Egil Ellevset, prosjektleder for ”Fergefri E39”, ser klare fordeler med dette pilotprosjektet:
«Kombinasjoner mellom flytebruer og rørbruer er også aktuelle for enkelte av fjordkryssingene langs E39. Før en eventuelt tar slike løsninger i bruk for de store kryssingene, er det en klar fordel om teknologien kan prøves ut i mindre skala slik som Rovdefjordkryssinga er et eksempel på,» understreker han.

En slik fjordkryssing vil binde sammen den maritime klyngen på Sunnmøre med de ytre delene av Sogn og Fjordane og Kystvegen Ålesund-Bergen, og ytterligere medvirke til å øke mobiliteten i et blomstrende arbeidsmarked.

”Vi har henta den fremste ekspertisen fra offshoreteknologien og fra det norske brumiljøet, fra regnemestrene i SINTEF og fra et av verdens mest anerkjente arkitektkontor for å få maksimal kvalitet inn i alle deler av prosessen. Det finnes sikkert de som mener at dette ikke lar seg gjennomføre. Det sa de om Stad Skipstunnel også. Den er vedtatt bygget. Jeg er rimelig sikker på at når de ansvarlige politikerne ser på teknologien, kompetansen, økonomien og ikke minst fremtidsmulighetene dette skaper både for norsk samferdsel og eksportmulighetene, så blir også dette vedtatt bygget,” sier Svein Gjelseth, prosjektleder i Vanylven Utvikling AS.

Tidligere stortingsrepresentant Svein Gjelseth var også sentral i prosessen med å få regjeringen til å vedta bygging av Stad Skipstunnel.

Løsningen som er presentert i Ålesund er 3 500 meter lang. Konstruksjonen består både av tunnel i fjell, flytebro og såkalt ”neddykket rørbro” – eller rørtunnel. Seilingshøyden over rørtunnelen blir 14 meter – noe som vil tillate alle skip bortsett fra de aller største supertankerne og oljeriggene å gå over. Løsningen er planlagt med gang- og sykkelsti.

Rovdefjordkryssingen vil bli et pilotprosjekt når den står ferdig. Prosjektgruppen som har jobbet med dette har også erfaring fra tilsvarende forsøk på kryssing av Sognefjorden, Høgsfjord og Sulafjorden.

”Sammenlignet med disse krysningene fremstår Rovdefjord-prosjektet med rørbro (rørtunnel) som enklere. Prosjektet har likevel svært stor verdi som teknologikvalifiseringsprosjekt for neddykket rørbro,” skriver REINERTSEN AS i sin ekspertrapport.

Hvis man tar veistrekningen Kristiansand – Trondheim langs E 39 er der til sammen åtte svært utfordrende fjordkrysninger. Skal løftet om fergefri E39 realiseres må det sannsynligvis utvikles billigere og mindre visuelt skjemmende løsninger for disse krysningene.

Kommer du med båt til sunnmørskommunen kan du om noen år oppleve verdens første skipstunnel; kommer du i bil, sykkel eller til fots får du med deg verdens første fjordkryssing med sjø på alle kanter.
Rapporten blir nå sendt til de aktuelle kommunene for videre behandling.

”Vi har nå fått fastslått at denne løsningen i aller høyste grad er konkurransedyktig med tradisjonelle løsninger. Nå setter vi i gang arbeidet med å skaffe finansiering for prosjektet,» sier Ane Malene Søvik Nygård, daglig leder i Vanylven Utvikling AS.

Kontaktinfo:
Vanylven Utvikling AS Svein Gjelseth, tlf.: 905 45 833
REINERTSEN AS Morten Bjerkås, tlf.: 90 18 66 71

Rovdefjordbrua visualisering 2

Løsning: REINERTSEN, Dr. Techn. Olav Olsen og Snøhetta.

Løsning: REINERTSEN, Dr. Techn. Olav Olsen og Snøhetta.

Samkjøring danner mindre kø og er bra for miljøet

Image

Bildet viser deltakere fra arbeidsmøtet om samkjøring i juni. Aibel, Hansaborg, Emisoft, Carma, Aker Solutions, Avinor, Odfjell Drilling og REINERTSEN var representert.

 

REINERTSEN tar aktivt del i samarbeidsprosjektet Spontan Samkjøring 2+ som skal føre til økt samkjøring i bergensregionen.

Samkjøringsgruppen på Sandsli/Kokstad ble etablert i 2010 som en reaksjon på parkerings- og trafikkutfordringer i området. Per dags dato er deltakerne fra Aibel, Aker Solutions, Avinor, BKK, Hansa Borg, Helse Bergen, Odfjell Drilling, OWEC Tower og REINERTSEN.

Statens vegvesen startet Spontan Samkjøring 2+ i 2007, og har hele tiden vært med som en støttespiller. I 2010-2012 fikk gruppen finansiell støtte fra Transnova for å få opp antall samkjørere.

I dag er ca. 1600 personer påmeldt ordningen i Bergen. Deltakerne samkjørte over 5000 turer, til sammen nesten 65 000 km i 2013. Hittil i 2014 har samkjørerne dekket en distanse på over 28 000 km med mer enn 2300 samkjøringsturer.

I januar 2014 evaluerte SINTEF de åtte deltakerbedriftene, deriblant REINERTSEN og våre samkjøringsmønstre. Resultatene åpenbarte at 63 % av de ansatte ikke visste om samkjøringstilbudet, og at 27 % av de som hadde prøvd ordningen ikke hadde forsøkt applikasjonen Carma. Carma er et program man kan laste ned på mobiltelefonen for å bestille samkjøringstur.

I midten av juni ble det holdt et arbeidsmøte hvor vi jobbet frem konkrete kampanjeplaner for å informere ansatte om prosjektet. Informasjonskampanjen vil bli gjennomført i slutten av august. Vi håper enda flere vil benytte seg av denne muligheten!

%d bloggers like this: