En humanist blant ingeniører

Aishat Bislieva er humanist i en ingeniørbedrift.

Bare én av ti med humanistisk-filosofisk utdannelse jobber i næringslivet. Der oppfattes kunnskap om språk, kultur og historie som nyttig, men ikke nok, skriver Morgenbladet (1.3.2012). HF-utdannede er de som sliter mest med å få seg relevant jobb. Forskningsinstituttet Nifus kandidatundersøkelse (2009) viser at et halvt år etter endte studier var 6,6 % av dem arbeidsledige. 12,3 % hadde irrelevant arbeid, mens 8,7 % jobbet ufrivillig deltid.

I dagens arbeidsmarked stilles det ofte krav om spesialisert kompetanse. Dersom man som humanist ikke vil inn i typiske HF-jobber, kan det være lurt å bygge på med noe annet.

Aishat Bislieva har master i europastudier, og hun har studert både språk og pedagogikk. Hun valgte å søke POM på NTNU, et tilbud for masterstudenter på HF sin ønsker å komme i kontakt med arbeidslivet i løpet av studiet. Aishat kom i kontakt med REINERTSEN, og etter endt studium gikk hun rett i jobb som HR-rådgiver hos oss.

Vi spurte henne om hvordan det er å være en humanist blant ingeniører, og hvordan hun får brukt fagkompetansen sin i en realfagsrettet bedrift.

Du har en mastergrad i europastudier. Hvordan får du brukt kunnskapene dine i jobben hos REINERTSEN?
Jeg har en tverrfaglig utdanning: Bachelor i pedagogikk og språk, samt master i europastudier med ulike fag jeg kunne velge selv. Jeg får mye bruk for språkferdighetene mine i russisk og polsk, mens psykologi- og pedagogikkunnskapene er svært nyttige når jeg lager og holder presentasjoner. De fagene jeg hadde på europastudier hjelper meg til å få en bedre forståelse av historiske, økonomiske og samfunnsmessige hendelser som kan påvirke markedet og hverdagen i REINERTSEN AS.

Hvorfor valgte du POM?
Jeg valgte POM fordi jeg ville skrive prosjektorientert masteroppgave for en bedrift. Undervisning i prosjektledelse og kommunikasjon samt større nettverk kom som en kjempebonus!

Hva gjorde du da du hadde praksis hos REINERTSEN?
Oppgavene mine var blant annet å bistå med rekruttering i Murmansk samt å oversette og oppdatere noen manualer og presentasjoner for ansatte i REINERTSEN AS.

Kan du fortelle litt om masteroppgaven din?
REINERTSEN har vokst til et stort og multinasjonalt selskap i løpet av kort tid. I lunsjpausen i kantina hører du ansatte skravle på norsk, engelsk, polsk, russisk, arabisk osv. Vi har en fantastisk fusjon av mange nasjoner, religioner og språk i REINERTSEN. I oppgaven min var jeg mest opptatt av å finne ut hvordan kulturell bakgrunn og mentalitet påvirker samarbeid på tvers av landegrenser.

I avisene kan vi ofte lese at nyutdannede humanister sliter på arbeidsmarkedet. Du fikk jobb like etter endt studium. Hvordan oppfatter du denne problematikken? Er det sant, eller er det «bare noe avisene sier»?
Det er sant at ingeniører er mer etterspurte i Norge, og det ser jeg godt, spesielt nå som jeg jobber med ansettelser og rekruttering selv. Jeg var heldig som fikk jobb før jeg ble ferdig med studiene. Tidligere arbeidserfaring og praksisoppholdet hjalp sikkert. Det er ikke alle som kan eller vil være ingeniører, og samfunnet kommer ikke til å fungere hvis vi bare skal ha dem som er dyktige med tall og data. Vi må ha dem som er flinke med språk og mennesker også! Det er best med en balansert, tverrfaglig og mangfoldig arbeidsplass. Da kan mange gode ideer og aktiviteter blomstre opp.

Hvilke fordeler og ulemper har en humanist blant ingeniører?
Det er vanskelig å si. Jeg kan ikke snakke for alle ingeniører og humanister. Vi er så forskjellige alle sammen. Humanister er kanskje flinkere til å lese det som står mellom linjene, har lettere for å kommunisere og tilpasser seg raskere nye situasjoner og rutiner. Men alt dette er veldig individuelt, synes jeg.

Hva gjør du i REINERTSEN nå?
Jeg jobber som HR-rådgiver for olje- og gassavdelingen i Trondheim. Det innebærer alt fra personalsaker, arbeidsavtaler, behandling av permisjonssøknader, rekruttering, utarbeidelse av diverse kurs, brosjyrer og mer.

Hvordan trives du så langt? Har jobben innfridd forventningene dine, eller er det helt annerledes?
Jeg trives veldig godt! Jeg elsker å jobbe med folk. Det at jeg hadde praksis i REINERTSEN gjorde at overgangen til full stilling ikke var så vanskelig. Men det er fortsatt mye som skal læres og øves på. Heldigvis er kollegaene veldig flinke til å stille opp og hjelpe til når det trengs.

Har du råd til andre humanister som søker arbeid, gjerne i teknologi- og ingeniørbedrifter?
De kommer til å høres ut som en klisjé, men det fungerer: Begynn å søke jobb i god tid før du er ferdig med studiene. Tenk strategisk; hvor og med hva vil du jobbe? Oppsøk de aktuelle bedriftene/arbeidsplassene, hør om du kan skrive oppgave for dem eller få praksis der. Søk på POM, HiP, Take-Offeller Eksperter i Team på NTNU. Da får du større nettverk og masse «bonus»-kunnskap som er gull verdt i arbeidslivet.

Aishat er ikke den eneste humanisten som jobber i REINERTSEN. I Bergen jobber for eksempel HF-utdannede Marit med samhandling, og læreren Hilde med rekruttering.

Paul Chaffey, leder for Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, tror det kan bli mer etterspørsel etter arbeidskraft fra humaniora fremover.

«Etter hvert som verden blir mer komplisert og sammenvevd, og behovet for å forstå ulike kulturer og hverandre øker, kan humaniorakompetansen bli mer verdifull. Spørsmålene i arbeidslivet blir også mer kompliserte. For eksempel ser vi mange etiske gråsoner – der kunne kanskje en filosof kommet godt med? Men det blir nok ikke en eksplosjon i etterspørselen, og kanskje blir det først og fremst etterspurt i kombinasjon med annen kompetanse,» sier han.

REINERTSEN setter i hvert fall pris på alle sine humanister og samfunnsvitere. De er like viktige brikker i puslespillet som det ingeniørene og økonomene er.

Kilde: Morgenbladet (1.3.2012).