Pilotprosjekt på Sunnmøre: Vil bygge verdens første rørtunnel

Løsning: REINERTSEN, Dr. techn. Olav Olsen og Snøhetta. Foto: Per Eide.

Vanylven/Ålesund 9. juli 2014: Verdens første rørtunnel gjennom sjø kan bli nabo til verdens første skipstunnel gjennom fjell: Søre Sunnmøre ligger an til å bli Norges samferdselslaboratorium. Stad Skipstunnel er vedtatt bygget; rørtunnelen i Rovdefjorden kommer stadig nærmere realisering.

Løsningen for verdens første kombinerte rørtunnel, som har sjø rundt seg på alle kanter, og flytebro, ble presentert i Ålesund i dag. Bak prosjektet står Vanylven Utvikling AS, ingeniør- og entreprenørselskapet REINERTSEN AS, Dr. techn Olav Olsen, Snøhetta og SINTEF.

Rørtunnel har vært utredet flere steder, men har aldri blitt bygget. Slike løsninger kan vise seg å bli fremtidens løsninger også for å krysse de bredeste og mest kompliserte fjordene i Norge og i utlandet. Fjordkryssingen på Sunnmøre er spesielt egnet som pilotprosjekt fordi lengden på røret bare blir 230 meter.

Olav Egil Ellevset, prosjektleder for ”Fergefri E39”, ser klare fordeler med dette pilotprosjektet:
«Kombinasjoner mellom flytebruer og rørbruer er også aktuelle for enkelte av fjordkryssingene langs E39. Før en eventuelt tar slike løsninger i bruk for de store kryssingene, er det en klar fordel om teknologien kan prøves ut i mindre skala slik som Rovdefjordkryssinga er et eksempel på,» understreker han.

En slik fjordkryssing vil binde sammen den maritime klyngen på Sunnmøre med de ytre delene av Sogn og Fjordane og Kystvegen Ålesund-Bergen, og ytterligere medvirke til å øke mobiliteten i et blomstrende arbeidsmarked.

”Vi har henta den fremste ekspertisen fra offshoreteknologien og fra det norske brumiljøet, fra regnemestrene i SINTEF og fra et av verdens mest anerkjente arkitektkontor for å få maksimal kvalitet inn i alle deler av prosessen. Det finnes sikkert de som mener at dette ikke lar seg gjennomføre. Det sa de om Stad Skipstunnel også. Den er vedtatt bygget. Jeg er rimelig sikker på at når de ansvarlige politikerne ser på teknologien, kompetansen, økonomien og ikke minst fremtidsmulighetene dette skaper både for norsk samferdsel og eksportmulighetene, så blir også dette vedtatt bygget,” sier Svein Gjelseth, prosjektleder i Vanylven Utvikling AS.

Tidligere stortingsrepresentant Svein Gjelseth var også sentral i prosessen med å få regjeringen til å vedta bygging av Stad Skipstunnel.

Løsningen som er presentert i Ålesund er 3 500 meter lang. Konstruksjonen består både av tunnel i fjell, flytebro og såkalt ”neddykket rørbro” – eller rørtunnel. Seilingshøyden over rørtunnelen blir 14 meter – noe som vil tillate alle skip bortsett fra de aller største supertankerne og oljeriggene å gå over. Løsningen er planlagt med gang- og sykkelsti.

Rovdefjordkryssingen vil bli et pilotprosjekt når den står ferdig. Prosjektgruppen som har jobbet med dette har også erfaring fra tilsvarende forsøk på kryssing av Sognefjorden, Høgsfjord og Sulafjorden.

”Sammenlignet med disse krysningene fremstår Rovdefjord-prosjektet med rørbro (rørtunnel) som enklere. Prosjektet har likevel svært stor verdi som teknologikvalifiseringsprosjekt for neddykket rørbro,” skriver REINERTSEN AS i sin ekspertrapport.

Hvis man tar veistrekningen Kristiansand – Trondheim langs E 39 er der til sammen åtte svært utfordrende fjordkrysninger. Skal løftet om fergefri E39 realiseres må det sannsynligvis utvikles billigere og mindre visuelt skjemmende løsninger for disse krysningene.

Kommer du med båt til sunnmørskommunen kan du om noen år oppleve verdens første skipstunnel; kommer du i bil, sykkel eller til fots får du med deg verdens første fjordkryssing med sjø på alle kanter.
Rapporten blir nå sendt til de aktuelle kommunene for videre behandling.

”Vi har nå fått fastslått at denne løsningen i aller høyste grad er konkurransedyktig med tradisjonelle løsninger. Nå setter vi i gang arbeidet med å skaffe finansiering for prosjektet,» sier Ane Malene Søvik Nygård, daglig leder i Vanylven Utvikling AS.

Kontaktinfo:
Vanylven Utvikling AS Svein Gjelseth, tlf.: 905 45 833
REINERTSEN AS Morten Bjerkås, tlf.: 90 18 66 71

Løsning: REINERTSEN, Dr. Techn. Olav Olsen og Snøhetta.

REINERTSEN bruker teknologi fra oljeplattform i ny bro

Ill. Snøhetta Oslo

Snøhetta Oslo, Dr.techn. Olav Olsen og REINERTSEN har med støtte fra forskningsrådet brukt offshore plattformteknologi i en ny type bro. Brokonseptet er ideelt for de dype norske fjordene, hvor det kan være bedre og billigere enn bunnforankrede broer. Konseptet bygger på mulighetsstudiet «Ferjefri E39» som ble utført av Statens vegvesen.

– Krysningen består av flytebro inn mot de to landsidene og en senketunnel midtfjords. Senketunnelen gjør at broen ikke hindrer skipstrafikk inn og ut av fjorden. I stedet for direkte forankring i sjøbunnen har vi introdusert en «kunstig sjøbunn», bestående av forspente rør på kryss av fjorden på 30 meters vanndyp. Rørene er så forankret inn i fjellkammer på hver landside. Konstruksjonen blir en kunstig sjøbunn, og gjør at broen og senketunnelen får nødvendig forankring, uten feste i reell sjøbunn, forklarer Morten Bjerkås i REINERTSEN.
Teknologien med forspente stag er kjent fra offshore olje- og gassindustri. Slike vertikale strekkstag er kosteffektive, for forankring av oljeplattformer på dypt vann. Stagene er blant annet benyttet på oljeplattformen Heidrun, som REINERTSEN er godt kjent med fra tidligere offshorearbeid i REINERTSEN Olje og gass.

Tester for bruk i Norge
– Prosjektet er nå inne i en fase hvor vi utarbeider og gjennomfører fysiske tester. Testene avdekker i første omgang om broen tåler belastninger fra vann og vind som vi ikke allerede kjenner til. Konseptet konstrueres etter dagens krav fra Statens Vegvesen. I flere tilfeller har likevel konstruksjonsreglene som brukes offshore bedre gyldighet, for belastningene vi håndterer i dette konseptet. Derfor foreslår vi samtidig oppgraderinger av Statens Vegvesens eget regelverk.

Mulighetsstudien «Ferjefri E39» har undersøkt potensialet en ferjefri kystvei vil representere for handel og industri, og dermed sysselsetting og bosetting i regionen. Studien konkluderte med at en ferjefri kystvei med permanente fjordkrysninger vil bidra positivt for å øke disse parameterne.

Publikasjoner/lenker:
Statens vegvesen: E39 – en nasjonal, regional og lokal veg
Statens vegvesen: film om E39-prosjektet

Kontakt i REINERTSEN AS:
Morten Bjerkås, ph.d.
Prosjekt eier
E-post: morten.bjerkas@reinertsen.com

Marit Reiso, ph.d.
Prosjektleder
E-post: marit.reiso@reinertsen.com

Se flere bilder på prosjektnettsiden: http://www.reinertsen.no/engineering-arkitekt-land/prosjekt?pid=96
Lik eller kommenter gjerne saken på vår Facebook-side: http://on.fb.me/1gmLQ5O
Les tidligere bloggpost: Kunstig sjøbunn

Kunstig sjøbunn

Kunstig sjøbunn. Ill. Snøhetta AS

Mulighetsstudien «Ferjefri E39» utført av Statens vegvesen har undersøkt potensialet en ferjefri kystvei vil representere for handel og industri, og dermed sysselsetting og bosetting i regionen. Studien konkluderte med at en ferjefri kystvei med permanente fjordkrysninger vil bidra positivt for å øke disse parameterne.
For noen av de dype fjordkrysningene (over 500 meter vanndyp) kan flytebro være et mer kosteffektivt alternativ til bunnforankrede broer, selv om lange flytebroer vil kreve en form for sideforankring.

REINERTSEN AS har sammen med Dr.techn. Olav Olsen AS og Snøhetta Oslo AS foreslått en slik flytende fjordkrysning for lange og dype fjorder. Krysningen består av flytebro inn mot de to landsidene og en senketunnel midtfjords, hvor senketunnelen gjør at skipstrafikk inn og ut av fjorden ikke vil bli forhindret. I forbindelse med fjordkrysningen er et nytt forankringssystem for flytebroer uten direkte forankring i sjøbunnen foreslått. Denne «kunstige sjøbunnen» består av forspente rør på kryss av fjorden på 30 meters vanndyp som er forankret inn i fjellkammer på hver landside.

Ideen med forankringssystemet kommer fra offshore olje- og gassindustrien hvor flytende plattformer, forankret med strekkstagteknologi, har vist seg kosteffektive på dypvannsfelt.

For strukturintegritet og sikkerhetskrav må konseptet valideres mot forsøk hvor bl.a. ulike miljølaster påføres strukturen. Prosjektet er nå inne i en fase hvor det skal utarbeides og gjennomføres fysiske eksperiment for å studere innvirkningen bølger, strøm og vind vil ha på ulike komponent-tverrsnitt relevant for fjordkrysningen.

Publikasjoner/lenker:
Statens vegvesen: E39 – en nasjonal, regional og lokal veg
Statens vegvesen: film om E39-prosjektet
Strait crossings. Morten Bjerkås og Tore H. Søreide, REINERTSEN: Mooring concept for deep water crossings (s. 409)
Fluid induced motions of multiple cylinders, pipe bundles and pentagonal cross-sections.pdf

For flere bilder, se nettsiden vår: http://www.reinertsen.no/engineering-arkitekt-land/prosjekt?pid=96
For engelsk tekst, se http://www.reinertsen.com