Tenk deg en framtid der norsk naturgass blir forvandlet til ren hydrogen og samtidig gir CO2 til EOR på plattformer ute i Nordsjøen. Det mener Reinertsen de kan få til med en syltynn membran av palladium.
Filmsnutt laget i forbindelse med CLIMITs 10-års jubileum.
I et romslig hjørnekontor, med fri utsikt til Munkholmen og Trondheimsfjorden, sitter Torkild Reinertsen og Frode Roness med et 20 cm langt glassrør mellom hendene. Stålrøret som ligger inni er kledd med noe som ligner aluminiumsfolie. – Dette er framtiden, sier Reinertsen.
Grønn business
Reinertsen AS er en familieeid engineeringbedrift, etablert like etter 2. verdenskrig. Selskapet, som i dag har omlag 1500 ansatte, leverer alt fra avansert offshoreteknologi, til rådgivende ingeniørtjenester. Selv om fallende oljepris har gitt selskapet hard medfart i det siste, er Torkild Reinertsen overbevisst om at olje og gass vil være viktig også i framtiden.
– Det er en rekke formål der det ikke finnes alternativer i dag, så olje og gass vil vi trenge i flere tiår framover. Klimaproblemet er imidlertid reelt nok, derfor må vi gjøre denne næringen så ren og bærekraftig som mulig, sier han. Det er her det lille glassrøret kommer inn.
Palladium-magi
Det blanke metallet på røret inni kan ligne aluminium, men er noe helt annet. Det er en tynn film av palladium – et sjeldent og svært kostbart grunnstoff med helt unike egenskaper. Det er nemlig bare hydrogenatomer som slipper gjennom filmen, mens CO2 og andre gasser blir holdt igjen. Når filmen legges over et porøst rør som det sendes gass gjennom, vil hydrogen skilles ut gjennom membranen. Teknologien kan dermed brukes til å produsere hydrogen uten å slippe ut CO2.
Reinertsen ønsker i første omgang å bruke teknologien til CO2-rensing på gasskraftverk. Neste skritt på veien blir å teste teknologien på Statoils metanolanlegg på Tjeldbergodden.
– Det er flere år siden vi først tok kontakt med SINTEF og NTNU for å få hjelp til CO2-rensing, sier Frode Roness, som har ledet prosjekt. – Det var de som foreslo bruk av palladium-membran. De membranene som eksisterte var imidlertid for tykke til praktisk bruk i stor skala. Utfordringen har derfor vært å lage membranene så tynne som mulig, og i tilstrekkelig stort areal. Det har vi fått til, takket være et A-lag av forskere og støtte fra CLIMIT. Nå kan vi produsere en kvadratmeter av gangen. Filmen legges over porøse rør som settes sammen til moduler. Rensekapasiteten bestemmes egentlig bare av antall moduler.
Hastverk
Selv om teknologien ikke er ny, har Reinertsen et konkurransefortrinn i å ha den tynneste og mest effektive membranen på markedet. Skal de beholde forspranget, er det viktig å komme ut på markedet så fort som mulig.
– Planen er at vi skal ha et kommersielt produkt klart allerede tidlig i 2017, eller kanskje helst allerede sent 2016, sier Torkild Reinertsen. Deretter håper vi at mange kunder vil prøve ut teknologien i sine eksisterende anlegg.
Selv om dette i første omgang er tenkt som en renseteknologi, kan det bli vel så aktuelt for å produsere hydrogen. Hydrogen kan brukes både til energiproduksjon og som drivstoff i transportsektoren, og har den fordel at det eneste «avfallet» er rent vann. Tradisjonell hydrogenproduksjon gjennom elektrolyse er imidlertid svært energikrevende, noe som ikke nødvendigvis er så bra for miljøet. Palladium-teknologien er lite energikrevende.
– Tenk deg at vi tar denne teknologien i bruk på plattformer ute i Nordsjøen. Da kan vi produsere hydrogen i store mengder, samtidig som vi injiserer overskuddet av CO2 direkte ned i olje- og gassfeltene der den vil bidra til høyere utvinningsgrad før den går til varig lagring, sier Torkild Reinertsen begeistret. – Da ville vi kunne få en «lav-karbon» gassvirksomhet som er bærekraftig også i et lavutslippssamfunn.
Artikkelen er skrevet og publisert i forbindelse med CLIMIT-programmets 10 års jubileum i år: http://www.gassnova.no/no/Documents/Climit_magasin_WEB.pdf
REINERTSENs blogg 